LANDSKAP
ET SÆREGET LANDSKAP
Bø byr på et landskap formet av is, hav og tid.
Under siste istid var området blant de siste som ble dekket av innlandsisen og blant de første som igjen ble isfritt. Trolig stakk de høyeste fjelltoppene opp over isen gjennom hele istiden.
Da isen langsomt smeltet – en prosess som foregikk over flere tusen år for mellom 12 000 og 9 000 år siden – hevet landet seg igjen. Slik ble strandlinjer og strandvoller dannet i flere nivåer over dagens havnivå.
Isens utbredelse kan fortsatt leses i landskapet der endemorenene ble liggende igjen. En endemorene består av sand, grus og stein som brefronten skjøv foran seg og avsatte i rygger langs iskanten. Endemorener blir også kalt ra, og forteller både hvor langt isen strakte seg og hvilken retning den beveget seg.
Rullesteinsfjæra mellom Nykvåg og Hovden er et resultat av havets bearbeiding av den ytterste moreneryggen. Her har bølgene gjennom tusenvis av år vasket bort sand og finere masser, slik at strandvollene i dag består av store, avrundede rullesteiner.
Endemorenene ved Nykvåg og på vestsiden av Fjærvollåsen er to av de mest betydelige raene av denne typen i Norge. Fjærvollmorenen er kanskje den mest synlige. Den er én kilometer lang, men utgjør en del av en sammenhengende morenerygg på rundt 2,5 kilometer som strekker seg på begge sider av Fjærvollåsen.
Huler og jettegryter.
Hulene ble dannet der vann og is over lang tid brøt seg gjennom svakhetssoner i berget.
Den mest utilgjengelige er Trollhula på nordenden av Litløya.
I Sinahula, rett nord for Eidet, er det største rommet rundt 200 kvadratmeter. Her arrangeres det blant annet litteraturtreff.
Jettegryter finnes flere steder i Bø. De fleste ligger i flomålet og er normalt bare tilgjengelige ved fjære sjø. I Vikan, ytterst i Straumfjorden, finnes det flere – både store og små.
.webp)
Kulturlandskap.
I Bø er det rundt 11 000 mål dyrket mark. Moreneryggene ga mange steder et godt utgangspunkt for jordbruk, selv om jordsmonnet ofte er steinrikt.
Gjennom tidene er også myr blitt omdannet til verdifull dyrkingsjord, særlig etter at oppdyrking ved omgraving og profilering ble tatt i bruk.
Skogreisingen.
Også i Bø, som i mange kystkommuner på Vestlandet og i Nord-Norge, finnes spor etter det statlig støttede skogreisingsprogrammet fra 1950- til 1970-tallet. Flere steder preges landskapet fortsatt av de tette granfeltene som ble plantet i denne perioden.
Foto: Arne Steffenrem, NIBIO / Skogfrøverket