- LANDSKAP -
ET SÆREGET LANDSKAP
Bø ligger i det området som, under siste istid, sist ble lagt under isen og som først ble isfritt igjen. Trolig ble de høyeste fjelltoppene i Bø aldri dekket av isen.
Da isen langsomt smeltet, en prosess som tok flere tusen år og foregikk for 12 – 9000 år siden,
hevet landet seg igjen og det ble dannet strandlinjer og strandvoller i flere nivå under hverandre.
Isens utbredelse kan i dag tydelig sees der endemorene ble liggende. En endemorene er sand, grus og steinmaterialer, skjøvet frem av brefronten og avsatt i rygger langs kanten av breen. Endemorener blir også kalt «ra». De forteller oss derfor både om isens utbredelse og i hvilken retning breen har beveget seg.
Morenene i Nykvåg representerer den maksimale utbredelsen av isen og er en av de eldste i Nord-Norge. Den ytterste avsetninga som ligger nedenfor veien mot Hovden, er ca 1,5 km lang og demmer ytterst mot havet opp for Ra-vatnet. Les mer: https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/nordland/185-3-nykvagvassdraget/’
Rullesteinsfjæra mellom Nykvåg - Hovden er et resultat av havets bearbeiding av den ytterste moreneryggen. Her har bølgene stått hardt på, alt fin materialet er vasket bort og vi har fått strandvoller som bare består av store rullesteiner.
Endemorene på ved Nykvåg og på vestsida av Fjærvollåsen er to av de mest betydelige raene av denne type i landet og Fjærvollmorenen er kanskje den mest synlige. Den er 1 km lang, men er del av en 2,5 km lang morenerygg som strekker seg på begge sider av Fjærvollåsen.
Huler og jettegryter.
Hulene ble dannet ved at vann og is laget åpninger der berget var løsere.
Den vanskeligste tilgjengelige hula i Bø er «Trollhula» på nordenden av Litløya https://no.wikipedia.org/wiki/Litl%C3%B8ya
I «Sinahula», rett nord for Eidet, er det største rommet ca 200 kvm og her arrangeres det blant annet litteraturtreff. https://no.wikipedia.org/wiki/Sinahula
Jettegryter, https://snl.no/jettegryte finnes det flere av i Bø. Grytene ligger i flommålet og er normalt bare tilgjengelig på fjære sjø. I Vikan, ytterst i Straumfjorden, finnes det flere – både store og små.
Kulturlandskap.
https://no.wikipedia.org/wiki/Kulturlandskap
I Bø kommune er det ca 11 000 mål dyrket mark og morenerygger ga ofte et godt utgangspunkt for oppdyrking til jordbruk, selv om jorda her kan være steinrik.
I tillegg er myr opp gjennom tidene gjort om til god dyrkningsjord, særlig etter at oppdyrkning med omgraving og profilering som metode har blitt tatt i bruk.
Skogreisingen.
Også i Bø, som i de fleste kystkommuner på Vestlandet og i Nord-Norge, er virkningen av det statlig støttede skogreisingsprogrammet, fra 1950-tallet til 1970 -tallet, stedvis synlig. Feltene sees tydelig landskapet; felt som ble plantet tett med gran. Les mer: https://www.skogbruk.nibio.no/skogreising
Se oversikt over turløyper og vandringer
Bø – Norges eventyrkommune!
2,7 MILLIARDER ÅR GAMLE FJELL
Berggrunnen i Bø består av arter dannet i jordas urtid og oldtid, i en periode med stor vulkansk aktivitet for 2800 – 1700 millioner år siden.
Storparten av berggrunnen består av gneiser. Den grå-grønne gneisen i Vikan er spesielle: her finner du Norges eldste berg – 2,7 milliarder år gammelt. Den er lett å hakke løs og gjør seg fint på peishylla eller som smykker.
Mangeritt er en annen flott flerfarga, mørk bergart. Den forekommer sørvest i kommunen og ved Tussen – nær Hovden.
Gabbro er også mørk og inneholder flere mineraler. Den opptrer på halvøya mellom Åsanfjorden og Malnesfjorden samt nordvest for Bø kirke. I Kobbvågen utnyttes gabbroen industrielt.
Granitt har ei lysere farge. Nord for Jørnfjorden forekommer granitt iblandet kvarts.
Granitten og gabbroen i Selvågen inneholder større forekomster av jern- og titanmalm.
40 METER HØYE KORALLREV
Du ser jo selv det spektakulære landskap i Vesterålen over vann, men visste du at landskapet er like spektakulært under vann? Undervannslandskapet med sine havstrømmer og sitt klima, danner i Lofoten–Vesterålen grunnlaget for en enestående biologisk produksjon og variasjon.
I havet rundt øygruppene gyter torsk, sild, hyse og sei. I dypet, langs kanten av kontinentalsokkelen, finnes en rekke dypvanns-korallrev, sårbare svamper og sjøfjær.
Sel og hval finner mat her, og skjær, øyer og i fjellsider har lang tradisjon som hekkeplasser for store bestander av sjøfugl.
Fiskerne i Vesterålen har lenge hatt mye kunnskap om havet, havbunnen og områdene hvor fisket er godt, men først i 2010 ble havbunnen i disse områdene skikkelig kartlagt gjennom Mareano-prosjektet. (https://no.wikipedia.org/wiki/Mareano).
Langs Vesterålen er det kort vei fra fastlandet til de store havdyp. Her er avstanden fra kysten til egga-kanten bare 3 - 4 mil og ved Andøya bare 7 km (Bleikdjupet). Egga er et område med rikt fiske og dyreliv på grunn av de sterke strømmene som opptrer her (https://no.wikipedia.org/wiki/Egga).
kart Mareano-prosjektet.
Les mer:
http://www.mareano.no/__data/page/9209/kap6.pdf
https://mareano.no/__data/page/9235/MaringeologiHefte_web_v2.pdf
https://www.nrk.no/nordland/se-vakre-korallfjell-i-3d-1.7038638
https://mareano.no/nyheter/nyheter_2010/korallrev_og_havbunnslandskap_3d
