top of page
IMG_2216.webp

LANDSKAP
 

ET SÆREGET LANDSKAP


Bø ligger i det området som, under siste istid, sist ble lagt under isen og som først ble isfritt igjen. Trolig ble de høyeste fjelltoppene i Bø aldri dekket av isen.
 
Da isen langsomt smeltet, en prosess som tok flere tusen år og foregikk for 12 – 9000 år siden, 
hevet landet seg igjen og det ble dannet strandlinjer og strandvoller i flere nivå under hverandre.
 
Isens utbredelse kan i dag tydelig sees der endemorene ble liggende. En endemorene er sand, grus og steinmaterialer, skjøvet frem av brefronten og avsatt i rygger langs kanten av breen. Endemorener blir også kalt «ra». De forteller oss derfor både om isens utbredelse og i hvilken retning breen har beveget seg.

Nykvåg-hovden sau.webp

Morenene i Nykvåg representerer den maksimale utbredelsen av isen og er en av de eldste i Nord-Norge. Den ytterste avsetninga som ligger nedenfor veien mot Hovden, er ca 1,5 km lang og demmer ytterst mot havet opp for Ra-vatnet.

Nykvåg-hovden sau.webp

Rullesteinsfjæra mellom Nykvåg - Hovden er et resultat av havets bearbeiding av den ytterste moreneryggen. Her har bølgene stått hardt på, alt fin materialet er vasket bort og vi har fått strandvoller som bare består av store rullesteiner.

 

Endemorene på ved Nykvåg og på vestsida av Fjærvollåsen er to av de mest betydelige raene av denne type i landet og Fjærvollmorenen er kanskje den mest synlige. Den er 1 km lang, men er del av en 2,5 km lang morenerygg som strekker seg på begge sider av Fjærvollåsen.

jettegryte.webp

Huler og jettegryter.

Hulene ble dannet ved at vann og is laget åpninger der berget var løsere.

Den vanskeligste tilgjengelige hula i Bø er «Trollhula» på nordenden av Litløya https://no.wikipedia.org/wiki/Litl%C3%B8ya

 

I «Sinahula», rett nord for Eidet, er det største rommet ca 200 kvm og her arrangeres det blant annet litteraturtreff. https://no.wikipedia.org/wiki/Sinahula

 

Jettegryter, https://snl.no/jettegryte finnes det flere av i Bø. Grytene ligger i flommålet og er normalt bare tilgjengelig på fjære sjø. I Vikan, ytterst i Straumfjorden, finnes det flere – både store og små.

IMG_1494 (1).webp

Kulturlandskap.

I Bø kommune er det ca 11 000 mål dyrket mark og morenerygger ga ofte et godt utgangspunkt for oppdyrking til jordbruk, selv om jorda her kan være steinrik. 

I tillegg er myr opp gjennom tidene gjort om til god dyrkningsjord, særlig etter at oppdyrkning med omgraving og profilering som metode har blitt tatt i bruk.

IMG_1494 (1).webp

Skogreisingen.

Også i Bø, som i de fleste kystkommuner på Vestlandet og i Nord-Norge, er virkningen av det statlig støttede skogreisingsprogrammet, fra 1950-tallet  til 1970 -tallet, stedvis synlig. Feltene sees tydelig landskapet; felt som ble plantet tett med gran.

bottom of page